Siddharta Gautama

Siddharta Gautamama ble født i Nord-India 448 f.v.t. Faren hans ville ikke at Siddharta skulle se noe vondt, så han levde i et palass, uten å se og vite om noe vondt. En gang var Siddharta utenfor slottet. Det gjorde et sterkt inntrykk på ham, så han bestemte seg for å forlate palasset sitt og leve som en asket. Siddharta Gautama søkte kunnskap om mennesket og verden. Det tok mange år, og han prøvde ulike måter for å finne svar på spørsmålene sine. Da Siddharta Gautama var nesten trettifem år, gikk han fra de andre asketene. Han satte seg alene under et fikentre, og reiste seg ikke før han hadde funnet friheten. Ved soloppgang den fjerde natten, så han litt av hvordan alt i verden henger sammen. Da ble han Buddha. Buddha betyr "den som er våken".
Buddha fikk mange tilhengere, de førte religionen videre da Buddha døde. Buddhas lære spredte seg etter hvert utover Asia.

3 ting Buddha mente mennesket må forstå:

Ingenting varer evig. Alt er i forandring. Vennskap kan endre seg, eller gå over. Alle mennesker blir eldre, kroppen forandres, alle mennesker dør en gang.


Ingenting har noe som er fast og uforanderlig i seg, ikke mennesker engang. Det er ikke sjelen som blir født på ny, det er handlingen av det man gjør. Alt vi gjør vil få en konsekvens. Gode handlinger gjør godt for andre, og den som gjør det. Vonde handlinger gjør vondt for andre, og vondt for den som gjør det. Konsekvensene kommer i dette, eller neste liv.

Alle ting er forbundet med noe vondt. Det gjorde vondt å bli født og det gjør vondt å bli gammel. Det gjør også vondt å være trist. Det er lidelse i mye rundt oss. Buddhistene mener at det er menneskenes uvitenhet og grådighet som har skapt smerten.

Buddha mediterer